Denne uken har Pål M. Smørvik lagd et bilde som kanskje beskriver hvordan vi alle føler oss noen ganger under pandemien – ensomme og alene på et mørkt sted der vi ikke føler oss trygge. Settingen er som tatt ut av en skrekkfilm, der vi venter at noe skal skje med dukkehodet, eller at skyggene skal krype enda lenger inn i bildet.
Dette sier Pål selv om bildet: Et dykk i min smått tankefulle, absurde og surrealistiske verden. Er glad i å bruke mennesker i bilder, om det er meg selv eller andre. Iscenesetter tanker og ideer, og får på denne måten en ventil i hverdagen.
Har prøvd og billedgjøre det kanskje litt usynlige midt i denne pandemien. Mennesker som er alene, verden på utsiden er stengt, og som sitter igjen med bare seg selv og sine tanker. Prøver og knytte det litt absurde til dette, derav elementene i tillegg til personen. Noe litt skremmende, uforklarlig, som ser en over ryggen, og er med på og gjøre tilværelsen usikker/utrygg.
Bruker lite/få hjelpemidler og elementer for og lage bildene. Dette er tatt med naturlig lys fra et vindu, i studioet til fotoklubben. Liker å bruke naturlig lys når det er mulig, da jeg synes det gir den beste/fineste effekten, etter min smak. Rent teknisk, er det sikkert noen som vil mene det er en del å gå på, men for egen del, så vektlegger jeg først og fremst innhold i bildene.
Tatt med Pentax K-3 og manuell SMC M40 2.8, forøvrig mitt første objektiv, fra 1976. Etterbehandling er gjort i NikCollection Color Efex
Klikk her for å se bildet i bildekritikken.
Eller gå hit for å se alle de siste bildene som er lagt inn.
Alle medlemmer på Foto.no kan laste opp bilder og kommentere i bildekritikken. Det koster ingenting å bli medlem
Dette sier Pål selv om bildet: Et dykk i min smått tankefulle, absurde og surrealistiske verden. Er glad i å bruke mennesker i bilder, om det er meg selv eller andre. Iscenesetter tanker og ideer, og får på denne måten en ventil i hverdagen.
Har prøvd og billedgjøre det kanskje litt usynlige midt i denne pandemien. Mennesker som er alene, verden på utsiden er stengt, og som sitter igjen med bare seg selv og sine tanker. Prøver og knytte det litt absurde til dette, derav elementene i tillegg til personen. Noe litt skremmende, uforklarlig, som ser en over ryggen, og er med på og gjøre tilværelsen usikker/utrygg.
Bruker lite/få hjelpemidler og elementer for og lage bildene. Dette er tatt med naturlig lys fra et vindu, i studioet til fotoklubben. Liker å bruke naturlig lys når det er mulig, da jeg synes det gir den beste/fineste effekten, etter min smak. Rent teknisk, er det sikkert noen som vil mene det er en del å gå på, men for egen del, så vektlegger jeg først og fremst innhold i bildene.
Tatt med Pentax K-3 og manuell SMC M40 2.8, forøvrig mitt første objektiv, fra 1976. Etterbehandling er gjort i NikCollection Color Efex
Klikk her for å se bildet i bildekritikken.
Eller gå hit for å se alle de siste bildene som er lagt inn.
Alle medlemmer på Foto.no kan laste opp bilder og kommentere i bildekritikken. Det koster ingenting å bli medlem
Foto: Pål M. Smørvik
Noe man ser men desto enda viktigere det man kan tolke i mellom der man ikke helt ser og forstår.
Øyvind